kajaas91

Silje Kristin er hjemme en liten tur, og da måtte vi nyte snøen og dagen litt. Da er vel ingenting bedre enn grilling. Max tror jeg va overøykkelig over å få være med ut og litt inn i skogen, og ingenting er vel likere enn å få leke i snøen uten bånd.

Nå er vi godt plassert i sofaen med pledd rundt oss og unge mødre på tv'n!

Savner vgs. Det første året var ett av mine beste år, første halvdelen av andre året var vel enda bedre, men siden da tror jeg ikke at jeg har vært 100% lykkelig i det heletatt, på noe tidspunkt. Men til tross for at det "skal" være tyngst i starten og at det ble slutt mellom kjæresten, som også var min beste venn, så tror jeg psykisk at det kommer til å bli mye værre hvis jeg ikke får orden på livet mitt snart. Orden? Har jeg ikke det nå? Jeg betaler alt av regninger, jeg klarer meg ganske ok økonomisk, jeg har en super hund, gode venner, en flott kjæreste, jobb og en familie som støtter meg uansett. Så hvor er det jeg sliter? Jeg gjør for lite, jeg er alt for mye i mitt eget selskap, visner litt bort. Bruker verken kroppen eller hodet nok. Jeg har ingenting som gjør at jeg vil opp av sengen annet enn jobb, og det er som regel en/to dager, maks tre ganger i uken.

Hadde jeg ikke visst bedre, og lest dette på en annen blogg hadde jeg tenkt "så gjør noe med saken da kjærring! Det ligger tross at i hodet ditt, bare du som får gjort noe med det". Men jeg prøver virkelig, men jeg blir bare liggende, eller jeg flytter meg til sofaen/god stolen i ett tiden og blir sittende der til kjæresten kommer hjem.

Det er såklart dager der jeg føler meg tipp topp også, og da er det en helt annen rutine. Opp til rett tid, jeg kan komme på å gjøre meg litt fin, går lange, fine turer med hunden, jobber og trener litt med hunden, har med meg kameraet og nyter dagen som den er. Jeg ser bare at det tar lengre tid mellom hver gang, og det bekymrer meg litt.

"jeg tenker nok du skjønner det sjøl" er boken om Christoffer på 8 år som blir misshandlet, med døden til følge, i sitt eget hjem. Jeg brukte to dager på å lese den ferdig, og jeg har nok aldri fått følt på så mange følelser på så kort tid av ei bok før. Etter jeg leste idas dans trodde jeg det skulle være vanskelig å føle så mye som jeg gjorde da, av ei annen bok noensinne. Men historien om Christoffer gjorde meg sint, trist, rørt, glad, sjokkert, fortvilet og oppgitt. Jeg var på gråten, men jeg lo også. Han virket som en fantastisk gutt, og jeg tror han fikk mye bra på de åtte årene også, ikke bare smerte og redsel. Jeg vil annbefale den boken til alle som bryr seg om temaet barnemisshandlig, men også til de som bare liker å lese bøker, den ga meg ganske mye, og man ser fort at tankegangen "hvis ingen andre ser det, så er det sikkert bare jeg som bekymrer meg for mye" fort kan gi så store konsekvenser at det er vanskelig å forestille seg.

En bok som virkelig er verd å lese.

Jeg begynner å stresse! det er 12 dager til vi må være ute av leiligheten, og de dagene er jeg sikker på går super fort. Vi trenger ved, vi må pakke, vaske ut leiligheten, jeg må vaske alle klærne så de kan hives rett i klesskapet når vi får det til Inderøya, og ja. Jeg stresser. Heldigvis skal jeg og Silje begynne smått å pakke i kveld.

Ellers så har vi fått en fin rutine på treninga vår, blir som regel to ganger i uken. Men gruer meg litt til tirsdagen siden Silje er bortreist, må jeg virkelig klare å gå dørstokkmila alene? Har sett at jeg bruker litt for mye penger, eller vi, altså jeg og Petter. Problemet er at jeg mener at vi ikke sløser med pengene heller, så jeg vet ikke om jeg egentlig vil kutte ned på forbruket. Så spørs om jeg må finne en måte å få tjent mere penger på.

Ellers så har jeg funnet meg en liten plan inni hodet mitt på hvordan jeg skal gjøre dette her. I år må jeg dessverre ta opp nynorsk, men må man så må man, om ett år eller to så skal jeg til Levanger for å gå på HINT. Har bestemt meg for å utdanne meg innen læreryrket, ellers hadde jeg aldri i verden tenkt meg å ta opp et fag som nynorsk. Jeg får alt det jeg vil med å velge den utdanningen. Jeg får jobbe med barn, jeg får fine arbeidstider og jeg får fine ferier samtidig som mine kommende barn har ferie. Så nå skal jeg slutte å tenke på alt som har med utdanning å gjøre, nå er jeg ferdig med å grubble, nå får det bli sånn!

Hater kveldene, når det er på tide å sove, alt er mørkt, det er stille og det eneste du har er deg selv og tankene dine. Jeg får et slags hat, lurer veldig på hvordan og hvorfor, men vet at jeg aldri får svar. Det samme skjer hver kveld. Jeg hater, tåler ikke å få kos, vil at det skal kjennes ut som om jeg ligger i sengen alene.

Etter hvert er det hatet, spørsmålene og jeg som kommer til å ta livet ut av det, sakte men sikkert. Hvis jeg ikke gjør noe med det da, alt ligger jo tross alt i hodet mitt. Men hva skal jeg da gjøre, når jeg har gjort så mye for at jeg ikke skal hate før.

Jeg hater kveldene, mørket og stillheten.

Tror egentlig jeg har glemt meg selv litt. Året på folkehøyskole hjalp meg veldig når det kommer til å finne ut hvem jeg er, hvordan jeg er og bli bare "meg selv". Ha det gøy, leve livet, ta litt sjanser og nyte det som er akkurat nå. Jeg lærte så sinnsykt mye om meg selv og andre. Nå, snaaart 1 år senere, så går jeg litt som en zombie igjen. Noe som gjør at jeg føler jeg har mistet meg selv litt. Jeg tar ikke sjanser, jeg nyter ikke hver dag, jeg roter bort mye av tiden min på ingenting og jeg er igjen litt trist på ett vis, ikke direkte deprimert, men ikke akkurat lykkelig heller. Jeg bryr meg nok en gang for mye om hva andre tenker og mener, jeg bruker alt for mye tid på ting som har skjedd og jeg står litt fast. Jeg har ikke gjort noe av det jeg kunne ha tenkt meg å fått gjort på ett år. Reise, oppleve, masse glede, litt tårer, tjene litt penger, bruke litt penger, ta bilder, ta opp kameraet å finne den gnisten og følelsen det å ta bilder ga meg, finne en mening med livet, finne noe som gjør at jeg VIL våkne og ta dagen med storm.

Jeg bekymrer meg for mye om penger/økonomi, andre, morgendagen og ting som kanskje, men ikke nødvendigvis kommer til å skje. Enda jeg har masse som skal minne meg på å leve livet og nyte det jeg har nå. For en dag er det borte, og da er det for sent.

I dag har jeg bestemt meg for å bli plan-fadder en gang jeg blir stor, eller får råd til å gi bort 250 kr hver måned er vel det jeg egentlig venter på. Hvorfor? Fordi når jeg ga penger til røde kors, så følte jeg egentlig ikke at jeg hadde peiling på hva pengene mine gikk til, og hvor mye. Når man er plan-fadder så er man jo fadder for enten ei jente eller en gutt, som du ser får et bedre liv pga. deg. Og det er jo ikke bare den ungen som får et bedre liv, men nærmiljøet får det bedre. Du kan dra på besøk, sende brev og få tilsendt bilder. Da gjør jeg faktisk en liten forskjell.

Står også å funderer litt på hva jeg skal gjøre, finne meg en jobb til, gå skole for å få mer penger eller gå ut som lærling? Finne meg en jobb til - ikke så veldig gira, men det tror jeg er fordi jeg føler jeg står fast litt og egentlig ikke kommer meg noen vei. Skole? vel, hva da? Lærer på barneskolen kan jeg tenke meg til, eller jobbe i en barnehage, men så vil jeg ikke starte på noe, for å ikke klare å fullføre, det var ille nok sist gang. Lærling? Det er jo greit å få fagbrev, ei utdanning, og tjene penger samtidig. Men jeg mener (samme hva du mener) at jeg ikke er god nok til å bli noe fotograf, og det er et yrke som jeg tror er ganske vanskelig å skille seg ut i, få jobb i og leve av.

Det neste som jeg har tenkt litt på i dag er hvordan strafferammene (?) i Norge egentlig fungerer, og hvorfor de er så milde. http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10043158 ei femten år gammel jente får livstid i fengsel for å ha drept ei jente på ni. Jeg synes det kanskje var litt på kanten, men heller det enn hvordan det er i Norge. Her kan du drepe et menneske, ødelegge ett par underliv med kniv og så gå ustraffet fra det, Du kan drepe en hel haug med ungdommer, og bli kjendis. Tyveri kan føre til bøter, 3 års fengsel, eller 5 om du har gjort noe lignende før. Voldtekt ligger også på rundt 5 år - sykt.

I det siste har jeg vært flink når det kommer til trening og selvpleie. Alt for dårlig på å sti opp til rett tid og bruke tiden fornuftig, men jeg får faktisk gjort ting uansett.

Bruker tiden sammen med Silje for det meste, vi har til og med laget pizzahorn! Det er også hun som tvinger meg med på trening, er med når vi skal ta sol, se noe koselig på tv'en eller bare slappe av.

I dag har jeg og Max gått en tur på 1 1/2 time, vært med mamma på byen og resten av dagen skal jeg bare ligge her i sofaen.

Jeg har fortsatt ingen pc som er min, som jeg kan laste ned alt jeg vil på, eller legge inn bilder på. Derfor blir det også lite blogging. Tenke jeg skulle se nå istartet på februar om jeg kanskje fikk råd til en ny pc, men jeg jobber fortsatt alt for lite så pc blir det ikke. For det er ikke penger til overs i det heletatt. For første gang har jeg akkurat for lite til at det går i rundt. Og nei, jeg har ikke brukt pengene mine på noe annet dritt. Jeg har brukt ca 100 kr på meg selv denne måneden, og det er jammen meg ikke mye. Så krysser fingrene for at mamma gir meg pengene hun skylder meg, da får jeg det faktisk til å gå!

I dag er det akkurat en måned til vi skal være ute av denne leiligheten og inn i huset på Inderøya. Jeg kjenner meg såpass godt at jeg har begynt å pakke, for ellers blir alt gjort natten før vi skal flytte, og det gidder jeg ikke. Og jeg er ganske så sikker på at vi trenger/kommer til å bruke litt penger der også. Men større plass, mer skapplass, uteområde og LUFT, det gleder jeg meg til, det at det er der det er derimot - not so much.

I helgen var jeg på Amfi senterfest, koste meg noe sinnsykt, søndagen var ikke like flott, men overlevde den også.
I går brukte jeg dagen min i en sofa på Levanger, og i dag sitter jeg i stolen hjemme. Blir vel trening etter hvert her, før jeg mest trolig får besøk av Kjersti. Ellers er det lite som skjer. Ingenting nytt egentlig. 

Denne uken har jeg faktisk vært i aktivitet, hadde det vært litt morsomere, og dørstokkmila litt kortere hadde jeg nok gjort det oftere.

Har også vært ganske så bortskjemte denne uken, noe som har vært veldig godt. Mandagen var jeg til mamma og spiste fiskeboller i hvit saus, tirsdagen var vi hos familien til Silje og spiste taco, og i går kom mamma på besøk og laget hamburger. I dag tror jeg at jeg skal kose meg med enchiladas hvis Petter er like enig, Fredagen skal jeg ha hyrdepai. lørdagen skal jeg kose meg med Silje Kristin og søndagen skal jeg hjelpe til i barndåpen til tantebarnet hennes.

Er så glad for at jeg endelig har noe å gjøre, er dritt lei av å sitte hjemme og se på TV. I dag skal jeg bruke dagen min på jobb, og det er greit å få litt penger ut av det også. For nå er det mye jeg gjerne skulle ha hatt. En pc, men klarer meg overraskende bra uten, en sydentur for å skjemme meg litt bort, kanskje litt møbler. Og hvis det blir noe av vår store hemmlighet så tror jeg at jeg skal klare å svi av en del penger der også, på mye unødvendig og nødvendig.

kjærestekos ♥

Vet du av noen i Steinkjer området som har en Rhodesian ridgeback? Jeg har ikke tenkt å kjøpe en nå med det samme da jeg ikke har plass og penger. Men skulle gjerne ha møtt å sett en før jeg bestemmer meg for at jeg vil ha en.

Jeg har en periode der jeg føler meg tom. Det gir humørsvigninger, stjeler energien og jeg kan plutselig få en enorm trang til å grine. Jeg har en periode der jeg innser at vi blir eldre, større, tiden går, nye opplevelser kommer. Vi skal igjennom livet, noe som gir glede, sorg, smerte og lykke. Jeg har allerede flyttet for meg selv, jeg har en hund jeg forguder, og etterhvert kan barn, hus, en god jobb, giftemål og barnebarn komme. Da er spørsmålet mit: hvorfor har en en plass som ikke kan fylles? Hva har barna mine gjort som gjør at de ikke fortjener en morfar, hva har jeg gjort for å ikke fortjene å bli ført ned kirkegulvet av min pappa og er døden så mye bedre enn all den lykken som kommer, så mye bedre enn å se sine egne, fem barn bli voksne mennesker?

Jeg tenker ofte at det er egoistisk av meg å tenke slik. For ingen mann velger døden om man hadde hatt det bra, eller ser en annen utvei. Men jammen meg er det urettferdig og egoistisk å la oss sitte her med den smerten i så mange år også! For den kommer ikke bort. De sier tid leger alle sår. Jeg sier det er tull. Ja, det er enklere nå, i hverdagen, enn for tre år siden, men når jeg har de periodene mine der jeg sitter helt alene og hjernen min jobber på spreng for å finne svar er det så mye værre nå enn for tre år siden. ALT skal ut på kort tid, helst så ingen ser. For tre år siden hadde folk forståelse når jeg knakk sammen, hvis jeg var uheldig å knekke forran noen. Hadde jeg gjort det nå hadde ingen forstått hvorfor.
Hva har vi som sitter igjen gjort for å fortjene dette? Hvem har jeg nå, når du var den eneste som forsto uten at jeg måtte bruke ord?

Tror twitter har tatt over for bloggen nå som jeg ikke har pc. Jeg kan skrive teite ting, og ting jeg tenker på der også. Forskjellen er at ingen forlanger god kvalitet på bildene. Genialt.

Rhodesian ridgeback

I dag måtte jeg takke nei til fiskeboller i hvit saus, det beste som kan stå på middagsbordet. Men jobb og penger på konto er kanskje like viktig som middag.

Synes veldig synd på Max i dag, som fikk bare 45 minutter utenfor buret før jeg måtte på jobb. Hadde jeg hatt en aning om at jeg måtte jobbe så hadde vi nok gått for å leke litt i snøen mye tidligere. Hjerteskjærende. Så i morgen skal jeg bruke all min tid sammen med Max, våkne litt tidligere er kanskje en mulighet også. Litt tålmodighetstrening trenger han vel kanskje, lenge siden sist, og tror nesten han har glemt hva det vil så å være litt tålmodig.

Tror kanskje jeg skal begynne det store prosjektet jeg har på gang i morgen. Nemmelig rydde i klærne mine, kaste det jeg har alt for mye av i en svartsekk. Fretex neste kanskje? Få orden på det jeg har på soverommet, vaske alle klærne våre, kanskje er vi heldige å få sett hele soveromsgulvet? Og sist men ikke minst, kaste søppel. Har pappesker flytende, og det er i grunn ikke noe koselig å bo i dette rotet. Leiligheten trenger en vask, jeg går hjemme heletiden og blir å dårlig humør av å se på at det bare blir mer og mer rot - så det er vel på tide å gjøre noe med det. Og for en gang skyld, så rydder jeg ikke før en fest, kun så vi kan få rote det til igjen!

Gleder meg også veldig på helg. Fondue sammen med Linda og Silje, rolighelg, litt jobb, men det er greit. Tror også jeg skal kose litt på kjæresten min, han fortjener det i alle fall. Eneste som mangler er at skattekortet kommer i posten i morgen, så er jeg kanskje heldig, slipper jeg å betale 50% skatt av den dårligste lønna jeg har fått siden jeg gikk på ungdomsskolen.

Min lille familie. ♥

Kos.

Savner å ha modeller så nærme meg, det er mye morsomere å bruke et kamera når du har noen å ta bilder av, noen andre enn meg selv liksom. 

Jeg savner å ha en pc og photoshop, spesielt nå når jeg endelig har kamera igjen. Vurderer å spare penger til ett fotokurs eller noe. Merker godt at jeg er ute av trening. Overraskende hvor fort jeg har mistet grepet på det. Eller kanskje jeg skal gjøre det billigst mulig å bare bruke litt tid med blenderen, lukkeren og utsnittene. Maybe maybe.

Jeg har egentlig hatt en grinette periode siden denne uken startet. Blir lei av meg selv. Tar ting for gitt når jeg er grinette også, så håper jeg blir i godt humør snart.

Love of my life.

I går hadde jeg besøk av Emilie, siden hun skal til Thailand for tre uker igjen, og drar allerede på onsdagen. Vi gjorde ikke all verden hjemme til meg, og jeg hadde tydeligvis alt for lite barnefilmer å velge mellom. Det ble så vi så "to på rømmen", og tror nesten jeg likte den bedre enn Emilie. Etterhvert ble det litt kjedelig å sitte rolig hele tiden, og da er det lurt med en unge som sier at nå må vi finne på noe. Vi skulle egentlig ake, men det ble bare en liten gåtur istedet, sammen med Max såklart. I seks tiden var det påtide å dra til Silje og Benjamin for å spise kake siden Benjamin ble hele 20 år gammel. Og siden tantebarnet til Silje er 1 år yngre enn Emilie ble det såklart stas å få noen å leke sammen med. Er ganske sikker på at de begge fikk brukt opp all den ekstra energien de hadde vært fall.

Filmtitting.

smiiil.

I dag er jeg i et dårlig humør, så jeg velger å drømme meg bort i stedet. Jeg ser på hus jeg vil ha, med stor hage og et godt badekar. Plass til å gjøre hva jeg vil, stor nok hage til å ha Max og kanskje en hund til springende rundt uten bekymringer for at de skal stikke av, eller bli overkjørt av en bil. Et hus stor nok til at det kan komme en baby, men fortsatt ha hundene og plass til å gjøre hva jeg vil. Og så drømmer jeg såklart om en sydentur. Men det er alt.

Jeg fikk beskjed om å leve litt, ha det gøy og ta vare på ungdomstiden. Jeg dro bort i ni måneder på folkehøyskole, ble litt morsom, har i ettertid festet siden jeg kom hjem i Mai. Nå er jeg lei, jeg forstår ikke de som holder på med dette i mange år, det er ikke så morsomt når det blir heletiden. For tiden er det å sitte med gode venner, se film og spise litt godt eller drikke litt brus mye koseligere. Ja, jeg kommer nok til å bli rastløs etter hvert her nå, men hvor mye kulere er det ikke å være rastløs på en plass der du bestemmer, og der det er mer enn 2 meter til nærmeste nabo?

Er egentlig ingenting som skjer om dagene. Vi bruker masse tid sammen med Silje, Benjamin og Linda. Koser oss for det meste med film og god mat. Har ikke de store bekymringene heller, skulle gjerne ha hatt litt bedre økonomi, men det kommer seg nok.

Har egentlig ingen nyttårsforsetter i år, men skal ta meg en sydentur, spare litt penger til jeg bestemmer meg for å bli student igjen og ellers bare leve livet slik som jeg bruker. 2011 ødela my av det at jeg brukte å knytte meg til folk, og stole på folk som står meg nær. Men det er også det året jeg har vokst mest på, så 2012 tror jeg blir et år hvor jeg bare kan slappe av og gjøre det jeg vil gjøre. Godt.

Bloggen kommer kanskje sterkere tilbake når jeg får kjøpt meg pc igjen. Men jeg lever.

Bloggen min blir ikke prioritert, men jeg beklager det ikke. Jeg har mistet over 1000 lesere i måneden, men kan ikke si jeg byr meg så hardt, for det har vært godt å leve uten.

Har vært på to fester i jula, men alkohol har ikke vært godt i det heletatt, så cola in my heart. Det som er så genialt er at man kan ha det like gøy, og like koselig uten alkohol også, pluss at man slipper å bli fyllesyk.

Femte juledag var jeg på Snåsa hos Kjersti og Guro sammen med David, Victor og Maren. Det store arrangementet var Hollywoodkveld/gallakveld, med finstasen, middag, underholdning og et dansegulv. Askil Holm var en av de som sto på senen blant annet.

Jeg har kost meg masse i jula, egentlig det siste året, og det vises på kropp og vekt. Men også på humør og sinn. Jeg håper dere har fått et like fint år som meg, og at 2012 blir like bra, om ikke bedre. Godt nytt år godtfolk.

Jeg har tatt bildene fra bloggen og facebooken til Silje, sniktyv.

Julen er ikke da man skal sitte fremfor PC'en og oppdatere verden på hva man gjør, det er da man skal kose seg med de nærmeste, og de man bryr seg om. Derfor er det akkurat det jeg har gjort.
Julaften startet til rett tid for min del siden jeg skulle på jobb. Var dårlig og hang ganske så fint over dassen, brølte som en elg, før 30 min før jeg skulle dra neddover til jobb. Da jeg var ferdig med å spy og fikk i meg mat så ble formen faktisk bedre, og har ikke vært noe uggen i ettertid, noe jeg er sinnsykt glad for. Arbeidsdagen var tam, noe jeg forstår godt for på julaften er det bare tullinger som er ute på byen. Dro rett hjem for å pakke baggen klokken ett, men var ikke ferdig med all kjøringen før klokken ti over fire. Men da hadde jeg rukket å besøke mormor og morfar, kjøre Petter til Vistkrysset, hentet Emilie, vært på kirkegården og kjørt henne hjem igjen. Nå var det bare finstasen som manglet, og kjolen hadde jeg kjøpt tidligere på dagen så jeg følte meg ganske så lekker.

Litt etter klokken 5 satt vi allemann rundt spisebordet til Sonja og onkel. Masse god mat, masse av godt humør, sinnsykt god moltekrem og pikekyss, en julenissehilsen og masse pakker. Det var julaften min, og jeg er sinnsykt fornøyd.

1. juledag startet også til rett tid, siden jeg skulle til Steinkjer og hente Emilie før vi skulle på Vollan og spise sodd. Det er den beste dagen i julen min. Ja, den slår julaften. Da er vi alle på pappa sin side sammen, spiser sodd og dessert og hygger oss. Slik har det vært så lenge jeg kan huske. På kvelden dro jeg til Inderøya der Petter og familien hans holder til i jula. Og tro det eller ei men 2. juledag startet også til rett tid! Da er det julelunch hos tante Tove, men vi valgte å komme en halvtime for sent siden søskenbarna til Petter kom på Inderøya, og de ser vi ca en gang i året.

I dag sov jeg litt for lenge, men rakk å gå tur med Max og komme meg ned til byen før jeg skulle på jobb så det gikk jo fint uansett. Ellers så står jeg å lurer på om jeg skal feste eller ikke i kveld. Har jo tross alt fri i morgen.

Kan få ett lite bildedryss i neste innlegg ;p

Det er lille julaften, jeg har pakker jeg ikke har pakket inn, jeg har ei leilighet som ligner grisen, jeg selv ligner grisen, jeg har klær som skulle vært vasket og jeg er sikker på at jeg har glemt noe eller noen.

Hva gjør vi med saken? Ingenting, jeg og Max sitter bare å ser på hverandre og synes synd på oss selv fordi vi må gjøre alt dette bra før klokken ti i morgentidlig, og vi vil ikke, eller orker ikke å gjøre noe som helst alene, så egentlig venter vi på Petter som er så heldig å får være på jobb. Men skal vi vente så lenge blir vi ikke ferdige. Julefølels? Eier ikke. Ryddemani? Eier ikke. Støv på hjernen? Eier ikke.

God jul.

Julestress? Neidaaa

Nesten skummelt hvor glad jeg har blitt i deg <3

http://www.brunogblidmodell.no/submissions/kaja-aune-skatland/

Jeg synes dette var litt morsomt, hadde gemt hele konkuransen! og fordi om jeg ikke vinner hadde det vært morsomt å se hvor langt jeg kommer :)

ÅH, for ei helg! Fredagen rydda jeg og Silje, mens gutta hengte opp hylla som tudligvis ikke har hengt seg opp selv, og som jeg ikke har betalt enda! makan til latskap, så det må jeg nesten få gjort snart. Silje og Benjamin ble en stund, før jeg og Petter dro til Inderøya for å se hvordan det gikk med festinga til kompisene hans. Vi drakk ikke siden vi skulle opp tidlig på lørdagen, men jeg storkoste meg uansett. Var godt å være litt sosial.

I går var jeg på badet allerede klokken 06.30! bare det i seg selv er en sensasjon. Det var så klart en grunn til at jeg var våken så tidlig - Kolvereidtur. Silje og Julius har blitt så store! Jeg får litt sjokk over at mine småsøsken er ungdommer, blir konfirmert, jåler seg, går på ball og bruker BH. På tur hjem så var vi innom onkelen og tanta til Petter med noe julegaver før vi dro på en resturant i Namsos for å få i oss litt mat. Beste jeg har smakt på lenge! hvitløkssnadder og en øl. Gjorde starten på lørdagskvelden ganske så bra. Når vi kom oss hjem, så var det egentlig bare å hive på seg litt finere klær og finne vinflaska. Det skulle være en liten fest siden Silje Kristin kom hjem og jeg hadde sagt til huseieren at vi skulle komme oss ut av leiligheten til rett tid, Det ble det ikke noe av, det ble over 12 stykker der tilsammen, og vi kom oss aldri ned til byen. Vi hadde det så morsomt der vi var at jeg såg ikke grunnen til å røre på oss, men jeg fikk litt dårlig samvittighet med tanke på naboen. Men nå tror jeg det er lenge til jeg skal holde fest, jeg inviterer folk i hytt og pine, så nå synes jeg det er på tide at noen inviterer meg også.

I dag står jeg på jobb, og er i et overraskende godt humør. Ikke fyllesyk i det heletatt. Eneste som mangler er et litt mer overbevisende smil. Har kost meg så mye at jeg kommer til å leve på denne helgen lenge.

I går var jeg oppe og i gang til normal tid, siden jeg skulle være med mamma på byen. Dette ble bortkastet tid, for mamma hadde glemt meg. Så det blir en ny date på fredagen istedet. Etter hvert kom Marit, min svigermor, å hentet meg. Resten av dagen gikk egentlig til å male på Levanger hos May-Britt. Må si vi er flinke.

Nå er vi jentene (Silje, Linda og meg) på tur til Trondheim. Er ikke hver dag jeg står opp klokken seks, eller er ute av huset før klokken syv. Fantastisk. Vi skal kose oss masse, så jeg foreslår at du gjør det samme.

Nå har jeg sagt det på twitter og facebook, så nå må jeg nesten dele denne gleden med min kjære blogg også. Jeg gleder meg så veldig til helgen som kommer. Masse søsken kos, litt kjæreste kos, litt festligheter og verdens beste Silje Kristin kommer til Steinkjer for julen, og så klart en kopp gløgg og et stort pledd tullet rundt hele meg etter jobb på søndagen.

For å gjøre den helgen helt perfekt så er jeg ferdig med julegavene til Silje og Julius før vi drar for å besøke de. Ellers så er dette ALT som gjør at jeg kan bli glad. Som regel gjør bare en av disse tingene nytten, men nå er jeg så heldig å få plassert alt dette i ei og samme helg. OG ikke nok med det, men jeg er så glad på Emil sin vegne. Skulle gjerne ha fortalt hvorfor, men jeg fikk høre det var en hemmelighet! så jeg vet noe du ikke vet. 

Nå venter jeg på at Petter kommer hjem så vi kan dra til mormor og morfar for å spise middag. Er jeg enda heldigere så kjøper vi noen julegaver i dag også, det hadde vært topp.

Man skulle vel tro at jeg slapper av mer enn noen sinne nå når jeg ikke har noe å gjøre? Det er nok ikke sannheten. Jeg er sinnsykt stresset, noe som gir meg sinnsykt til hodepine, noe som gjør meg sinnsykt irritabel, noe som skaper sinnsyke humørsvigninger.

Dette stresset er nok noe jeg selv har skapt, så det er ingen enn meg selv å skylde på, kjedelig eller hva? Jeg gir uansett min bedre halvdel noe av skylden, uten at han stakkar er klar over det selv. Tror kanskje det plager han bitte litt side jeg fikk spørsmålet "hærregud, e du tre år eller!!?" og det var med store bokstaver som farmor sier. Jeg bruker egentlig å bli redd når mannfolk er sint, men jeg fikk en trang til å brase ut i latter da jeg kom til å tenke på den ene reklamen på tv. Klarte heldigvis å holde kjeft.

Nå ligger jeg halvnaken under dyna å venter på at de forferdelige mensensmertene forsvinner så jeg kan sove bort smerten og stresset for noen timer. Håper morgendagen blir mer givende enn denne.

En grimase som kan gi dere ett lite mareritt for natten. : ))

Tror jeg har dødd. Kjeder meg noe sinnsykt om dagene, men gidder ikke å gjøre noe som helst heller. Skal jeg gidde bør det være morsomt, og husarbeid går ikke under morsomt.

Har fått prøvd guitar hero, men jeg må si jeg ble fort lei. Er også smått uvenn med Max, så tror jeg skal skru på litt musikk å pakke inn julegaver med en kopp gløgg. Tror jeg må finne meg en bil og en jobb til... Bah.

I dag er det en sovende Max jeg har likt best

Jeg har endelig funnet en app for blogg.no som kan brukes på androidtelefoner. Så nå kanskje dere får høre fra meg litt oftere! Pcen bli nesten ikke brukt etter jeg fikk meg den elskede telefonen min. Nå ligger jeg egentlig bare å ser litt på Petter som sover. Han ser så fredfull ut, blir nesten litt fjortis å forelska.
Lurer også på hva jeg skal bruke dagen min i morgen på.. Savner å ha bil.

blogg? oppskrytt. Nei, jeg har ikke kommet sterkere tilbake enda. Men jobber med saken.
I det siste har jeg egentlig gjort masse, men også ingenting. Sluttet jo skolen, og det har virkelig gjort godt! Har masse god energi i kroppen igjen, og merker på humøret at jeg er mye blidere om dagen. Har vært litt lite jobbing, så har også kjedet meg, men tror det har gjort godt å få hvile ut.

Har hatt med Silje, Anikka, Mina, Petter og Emilie på juletretenning oppi Stod, har vært en del til Silje og Benjamin. De har også fått hentet silje sin skjønnhet - nemmelig Laika, hunden hennes.
Har vært litt oppi Stod til mamma og farmor, søndager blir som regel brukt på Inderøy hos svigers, ellers har jeg farget håret, kost meg MASSE og hatt filmkveld.

I dag er det jobbing før jeg skal jåle meg fin, og forhåpentligvis komme meg til julebordet denne gangen. Petter skal også i julebord, så er redd for at jeg må sove alene en stund i natt. Men pyttpytt, stor seng og dobbeldyne for seg selv er jo i grunn ikke så ille!

Har egentlig glemt at jeg har en blogg, har ikke gitt den en eneste tanke. Godt, men også kjedelig. tror det kommer av at jeg ikke bruker pc'en noe særlig. Skriver via mobilen nå også, så om dette blir vellykket eller om det blir bare en masse med rare tegn har jeg ikke peiling på. I går så tok jeg og Petter med Emilie med til Stod. Silje, Anikka og Mina var også med. Det var juletretenning, men jeg var der mest for å spise grøt. Emilie ble også med en liten tur til byen før vi kjørte henne hjem igjen. Kom hjem så spiste jeg litt mat, dusjet og ordnet meg klar til julebord/fest. Brulte ganske så lang tid på å bli pen også, men Petter måtte en tur til legevakten så jeg ble hjemme til han kom tilba.ke Han var borte i en timestid, og på den tiden hadde jeg sovnet på sofaen, og var mer eller mindre stutrøtt. Og da var klokken såpass mye at jeg gadd ikke å feste uansett. Så da var det bare å vrenge av seg kjolen, ødelegge det fine håret mitt, for så å ta på meg godbuksa. Vi dro til Benjamin istedet, der ble

det film og godteri.

Fått masse kos i det siste :D

Ting kommer til å snu, jeg må huske, bruke hodet, tenke - være like fornuftig som alltid. Om jeg har vanskelig for å forholde meg til personer? nei. Jeg har det vanskelig med å stole på personer, jeg vil ikke knytte meg for mye. Det gjør for vondt. "du går glipp av noe", "du tar det for gitt" og "du kommer til å angre" er ting jeg bare må finne meg i å få høre.
Jeg ble plutselig sinnsykt usikker, og det er kanskje ikke det dummeste. 

Det er de to jeg har brukt dagen min sammen med. Nå ligger jeg langflat på soffaen og venter på at Petter skal komme hjem. Orker egentlig ingenting, så jeg må vel være flink i morgen istedet.

stake: partylite. All pynt: Black design,