kajaas91

I dag er jeg i et dårlig humør, så jeg velger å drømme meg bort i stedet. Jeg ser på hus jeg vil ha, med stor hage og et godt badekar. Plass til å gjøre hva jeg vil, stor nok hage til å ha Max og kanskje en hund til springende rundt uten bekymringer for at de skal stikke av, eller bli overkjørt av en bil. Et hus stor nok til at det kan komme en baby, men fortsatt ha hundene og plass til å gjøre hva jeg vil. Og så drømmer jeg såklart om en sydentur. Men det er alt.

Jeg fikk beskjed om å leve litt, ha det gøy og ta vare på ungdomstiden. Jeg dro bort i ni måneder på folkehøyskole, ble litt morsom, har i ettertid festet siden jeg kom hjem i Mai. Nå er jeg lei, jeg forstår ikke de som holder på med dette i mange år, det er ikke så morsomt når det blir heletiden. For tiden er det å sitte med gode venner, se film og spise litt godt eller drikke litt brus mye koseligere. Ja, jeg kommer nok til å bli rastløs etter hvert her nå, men hvor mye kulere er det ikke å være rastløs på en plass der du bestemmer, og der det er mer enn 2 meter til nærmeste nabo?