kajaas91

Savner vgs. Det første året var ett av mine beste år, første halvdelen av andre året var vel enda bedre, men siden da tror jeg ikke at jeg har vært 100% lykkelig i det heletatt, på noe tidspunkt. Men til tross for at det "skal" være tyngst i starten og at det ble slutt mellom kjæresten, som også var min beste venn, så tror jeg psykisk at det kommer til å bli mye værre hvis jeg ikke får orden på livet mitt snart. Orden? Har jeg ikke det nå? Jeg betaler alt av regninger, jeg klarer meg ganske ok økonomisk, jeg har en super hund, gode venner, en flott kjæreste, jobb og en familie som støtter meg uansett. Så hvor er det jeg sliter? Jeg gjør for lite, jeg er alt for mye i mitt eget selskap, visner litt bort. Bruker verken kroppen eller hodet nok. Jeg har ingenting som gjør at jeg vil opp av sengen annet enn jobb, og det er som regel en/to dager, maks tre ganger i uken.

Hadde jeg ikke visst bedre, og lest dette på en annen blogg hadde jeg tenkt "så gjør noe med saken da kjærring! Det ligger tross at i hodet ditt, bare du som får gjort noe med det". Men jeg prøver virkelig, men jeg blir bare liggende, eller jeg flytter meg til sofaen/god stolen i ett tiden og blir sittende der til kjæresten kommer hjem.

Det er såklart dager der jeg føler meg tipp topp også, og da er det en helt annen rutine. Opp til rett tid, jeg kan komme på å gjøre meg litt fin, går lange, fine turer med hunden, jobber og trener litt med hunden, har med meg kameraet og nyter dagen som den er. Jeg ser bare at det tar lengre tid mellom hver gang, og det bekymrer meg litt.